José Miguel Carrera
| José Miguel Carrera Verdugo | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | José Miguel Marcos del Carmen de la Carrera y Verdugo 15. okt. 1785[1][2][3][4]  Santiago (Captaincy General of Chile, Det spanske imperiet) | ||
| Død | 4. sep. 1821[5][1][3][4] (35 år) Mendoza (Dei sameinte Río de la Plata-provinsane) | ||
| Beskjeftigelse | Offiser, politiker | ||
| Utdannet ved | Convictorio Carolino | ||
| Ektefelle | Mercedes Fontecilla | ||
| Far | Ignacio de la Carrera | ||
| Søsken | Javiera Carrera Juan José Carrera Luis Carrera | ||
| Barn | José Miguel Carrera Fontecilla | ||
| Parti | Partido Federal | ||
| Nasjonalitet | Chile | ||
| Gravlagt | Santiago Metropolitan Cathedral | ||
| Medlem av | Grand Lodge of New York[6] | ||
| Chiles regjeringsjuntas president | |||
| 16. november 1811–2. oktober 1814 (med enktelte avbrudd) | |||
| Forgjenger | Juan Enrique Rosales (som president for Tribunal Ejecutivo de 1811) | ||
| Etterfølger | Spansk gjenerobring (Bernardo O'Higgins i 1817) | ||
| Signatur | |||
 | |||
| Våpenskjold | |||
.svg) | |||
José Miguel Carrera Verdugo var en chilensk general som regnes som en av det selvstendige Chiles grunnleggere. Carrera var en av de viktigste lederne under den chilenske uavhengighetskrigen, som en del av de hispanoamerikanske uavhengighetskrigene, under Patria Vieja-(det gamle fedrelandet)-perioden. Etter Spanias Reconquista, gjenerobring, fortsatte han krigen i eksil. Til slutt ble Carrera henrettet i Mendoza av Río de la Platas forente provinsers militære.
De første årene
[rediger | rediger kilde]Carrera ble født i Santiago de Chile, og var det tredje barnet til Ignacio de la Carrera og Francisca de Paula Verdugo Fernández de Valdivieso y Herrera, etter søsteren Javiera Carrera og broren Juan José Carrera. Carrera studerte ved Convictorio Carolino, som da var landets beste skole.[trenger referanse] På denne tida ble han venn med Manuel Rodríguez, nabo og medstudent, og fremtidig geriljaleder i den chilenske selvstendighetsbevegelsen.
Etter å ha studert ferdig ble han sendt til Spania av foreldrene. Der ble han i 1808 med i den spanske hæren, og han kjempet bra mot Napoléons styrker. Han ble forfremmet til sersjantmajor og fikk kommandoen over Húsares de Galicia-regimentet.
I Spania kom han også i kontakt med selvstendighetsbevegelsene, og ble med i Cádiz-ordenen.
La Patria Vieja - Det gamle fedrelandet, 1810–1814
[rediger | rediger kilde].svg)
Han dro tilbake til Chile og ble innblandet i politikken da han hørte om Junta de Gobernio, den første regjeringsjuntaen, som hadde blitt opprettet for å styre Chile under det spanske monarkiets fravær. Siden Carreraene var en av de tre store politiske maktene i landet, ble han med i regjeringa. 15. november 1811 gjennomførte Carreraene et statskupp, og José Miguel ble landets eneste hersker, siden brødrene hans var militære kommandanter. Carrera kom i konflikt med Lautaro-losjen på grunn av sitt personlige og Chile-nasjonalistiske syn på landets selvstendighet.[trenger referanse] Losjen ville heller samle Latin-Amerika på samme måte som Amerikas forente stater.
Under påvirkning av Joel Roberts Poinsett, De forente staters første utsending til Chile, hjalp Carrera til med å lage flere chilenske nasjonalsymboler og institusjoner under sin første regjering.[trenger referanse] Carrera skrev Chiles første grunnlov, lagde landets første flagg og første riksvåpen og fremmet pressen ved å bringe den første trykkemaskinen til Chile, noe som direkte førte til Chiles første avis, La Aurora de Chile. Han gjorde også 18. september til Chiles nasjonaldag, noe dagen fortsatt er.
Carrera ble øverstkommanderende for de chilenske patriotstyrkene og forlot derfor regjeringa da den spanske hæren og flåten invaderte Sør-Chile. Han ledet et suksessfullt felttog, og drev spanjolene bort fra byen Concepción.
Etter overraskelsen under slaget ved El Robe, hvor Carrera ble omringet og måtte hoppe ut i en elv for å redde livet etter å ha skutt rett mot hodet på fiendens kommandant, fjernet regjeringa ham fra hans embede og innsatte heller brigadegeneral Bernardo O'Higgins, som hadde klart å slå tilbake fiendens angrep. Carrera ble tatt til fange av spanjolene, men klarte å rømme, og styrtet regjeringen en tredje gang.
O'Higgins anerkjente ikke Carrera, og kjempet mot den carreranske hæren i slaget ved Tres Acequias, hvor Josés yngste bror, Luis Carrera, beseiret O'Higgins med en slu forsvarsstrategi.[trenger referanse] Under kaoset som hersket gjenerobret spanjolene Concepción og gikk mot Santiago. Carrera og O'Higgins bestemte seg for å igjen samle hæren. Carreras plan var å trekke spanjolene til Angostura de Paine, mens O'Higgins ville møte dem ved Rancagua. De bestemte seg til slutt for å bruke Angostura de Paine, en kløft, noe som virket som det mest logiske, siden de lokale styrkene var i mindretall. Riktignok bestemte O'Higgins seg i siste liten for å plassere chilenske styrker i Rancagua, og etter en hel dags kamp vant den spanske kommandanten Mariano Osorio slaget ved Rancagua (1.–2. oktober 1814)
Argentina og Amerikas forente stater
[rediger | rediger kilde]
Etter de chilenske patriotstyrkenes nederlag, unnslapp mange patrioter, og fant veien til Mendoza, som da ble styrt av José de San Martín. Siden San Martín også var medlem av Lautaro-losjen, ønsket han O'Higgins og hans allierte velkommen. José Miguel og hans brødre ble derimot tvunget til å reise til Buenos Aires, hvor Carlos María de Alvear, som hadde vært Carreras venn siden Napoleonskrigen i Spania, akkurat hadde blitt erklært argentinsk nasjonalhelt. Kort tid senere kom Alvear til å ta makten i Argentina.
Mens Alvear var i regjeringen hadde Carrera en god posisjon i Buenos Aires. Men Alvear ble styrta og medlemmer av Lautaro-losjen tok makta. Carrera seilte til USA, og fikk med commodore David Porters hjelp tak i fem skip på kreditt for den chilenske uavhengighetsvirksomheten.
Men da han kom tilbake til Buenos Aires konfiskerte den argentinske regjeringa flåten og arresterte Carrera. Mens han satt i fengsel organiserte San Martín, sammen med O'Higgins, en hær i Mendoza som for det meste besto av afrikanske slaver og argentinske og chilenske soldater, som krysset Andesfjellene og beseiret spanjolene i slaget ved Chacabuco 12. februar 1817.
Carrera fikk hjelp av utsendingen fra De forente stater som kom med ham, og klarte dermed å komme ut, og søkte tilflukt i Montevideo under beskyttelse av general Carlos Fredrico Lecor. Mens han var i Montevideo, sammensverget brødrene seg mot O'Higgins, og ble arrestert og henrettet i Mendoza etter Bernardo de Monteagudos ordre etter patriotenes nederlag i det andre slaget ved Cancha Rayada. Lautaro-losjen hadde allerede planlagt at om de ble beseiret, så skulle alle politiske fiender bli henrettet. Etter at Carrera fikk vite om dette, bestemte han seg for å starte en avis mot den argentinske regjeringa. Riktignok er ikke Carrera anerkjent i argentinsk historie.[trenger referanse]
Senere var han en av de viktigste personene bak Argentinas føderalkrig og kjempet mot foreningsbevegelsen.[trenger referanse] Carrera og føderaliststyrkene beseiret regjeringa og gikk inn i Buenos Aires. 23. januar 1820 undertegnet de Pilar-traktaten, dokumentet som etablerte det argentinske føderalsystemet.
Som et resultat av denne traktaten mottok Carrera soldater, som han deretter marsjerte mot Chile med. Han ble avskåret og tatt til fange i Mendoza. Etter en rettssak ble han henrettet 4. september 1821.
Arven etter Carrera
[rediger | rediger kilde]I Chile regnes Carrera i dag som en av nasjonens fedre (Padres de la Patria). Konflikten mellom Carrera og O'Higgins' tilhengere fortsetter i en viss grad fram til våre dager, og mange erklærer seg som carrerister eller o'higginister.[trenger referanse] Carreristene hevder at denne mannen ikke får den oppmerksomheten han fortjener, sammenliknet med Bernardo O'Higgins.[trenger referanse]
I Patagonia-regionen er en innsjø kalt General Carrera-sjøen. Den eldste høyskolen i Chile bærer også hans navn: Instituto Nacional General José Miguel Carrera.
Carreras sønnesønn, Ignacio Carrera Pinto, døde i slaget om Concepción under salpeterkrigen. Frederico Santa María, som ga pengene sine til å bygge Frederico Santa María-teknologiuniversitetet, var også en av Carreras etterkommere.
Det er blitt lagd en tv-serie om Carrera og andre frigjøringshelters liv.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 4. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 10879[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Spansk biografisk leksikon, Spanish Biographical Dictionary ID 14498/jose-miguel-carrera, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, oppført som José Miguel Carrera Verdugo, BNF-ID 16944686j[Hentet fra Wikidata]
- ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Jose Miguel Carrera, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Jose-Miguel-Carrera, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.freemasons-freemasonry.com[Hentet fra Wikidata]